Unødvendige tenkte tanker

Jeg har aldri hatt problemer med å si at jeg er usikker
Jeg har aldri hatt problemer med å si nei
Grunnen er kanskje at det ukjente problemet kommer nå
At jeg aldri har hatt en slik situasjon som dette før
Det er vanskelig å si ifra
Av frykt
Av usikkerhet om hva som da vil skje
Men vil ikke det som kan skje være verre?
Det er bedre å stoppe med en gang
Men hvordan?
Jeg vil ikke risikere det dyrebare
Men det gjør jeg
Uansett.

Det er som et spindelvev jeg vikler meg inn i
en laberint som er vanskelig å komme ut av
Jeg bør finne veien ut
med en gang

Jeg har alltid vært flink til å si: ”Jeg skjønner”
Jeg har alltid vært flink til å nikke og smile
Men så befinner jeg meg der selv
Og plutselig skjønner jeg ingenting selv.
Jeg tenker mer enn før
Eller kanskje det er det at jeg ikke tenker?

Jeg hadde jo egentlig dratt den konklusjonen at jeg faktisk klarer meg
At jeg har det helt fint
Så dukker en annen side av problemet opp
Den motsatte siden

Egentlig burde løsningen være enkel:
Gjør det som får minst mulig konsekvenser
Men det er vanskelig
Skikkelig, sikkelig vanskelig.