Ettervirkningen at jeg er i noen slitne uker har kommet. Jeg klarer ikke tenke, og øynene lukker seg rett som det er. Tankene surrer så mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg om en ting ad gangen. Bare det kan vente litt! Den mest hektiske perioden er nå, og jeg trenger all opplagtheten jeg kan få! (jaja man bruker sikkert ikke ordet opplagthet, men jeg synes det var en fint beskrivende ord).
Hele tiden er det noe jeg ikke får gjort og som henger igjen på samvittigheten.
Kanskje jeg tar på meg for mye? men så er ikke alt, riktig nok, frivillig.
LIKEVEL er det en så utrolig velsignelse at jeg får være med på alt. Jeg er så takknemlig og glad, selv om slitenheten (enda et ord som kanskje ikke finnes i den norske ordboken?) tar litt overhånd -til tider.
Jeg lurer på om jeg skal si opp på McDonalds, jeg trenger strengt tatt ikke den jobben, men jeg finner samtidig ut at det er litt vemodig, fordi det er så mange gøye mennesker å jobbe med. (og for ikke å snakke om den gratis maten man ALDRI blir lei!)
Skolen midt oppi alle prosjekter og jobber er ille. Hvor skal man sette prioriteringslisten? Hos skolen, eller alt det andre?
Jeg skal ærlig si at jeg liker det andre bedre enn uttrykkshistorie.. men hva har mest betydning for fremtiden?
Det er mye å gjøre, det er mye å klage over, men jeg velger å sette blikket fremover, tiden går så fort når det er mye å gjøre og plutselig kan jeg kjøre bil! (JIPPI!)
Alt kan gå under, men Jesus vil alltid være der for meg, Han vil også være her og hjelpe meg gjennom alt stresset.
TAKK GUD for at jeg ALLTID kan stole på deg!
Smilefjes
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment