Tidsklemme?

Klokken er 7 om morgenen. Du har allerede forsove deg 5 min. Det betyr at du må kutte første punkt på programmet: Dusjen. Det er en helt vanlig hverdag. En onsdag, Raskt løper du opp trappa for å lage frokost til deg selv. I det du søler syltetøy på gulvet og bøyer de for å tørke opp, kjenner du det stikker i lommen. I lommen finner du lommeboka du har lett etter i flere uker. Overlykkelig og lett irritert over at alt styret med bestilling av nye kredittkort, bankort, førekort, lånekort og gratis kaffekort, var forgjeves, løper du ned trappen igjen for å gjøre deg klar til dagen. På værmeldingen i går var det meldt regn, så du hopper i støvlene og slenger deg i bilen Cd mappa på skjermen detter ned og flere av Cdene detter ut. En knekker. Den samme som i går. Og på mandag.

På vei til jobb prøver du å kjøre så fort som mulig uten å vekke for stor oppsikt, et øyeblikk angrer du på at du kjøpte den rosa Merchedesen, i stedet for en blå, nøytral Volvo..

Forbi fotoboksen senker du farten til 50 km/t og peiser opp i 130 rett etter. I og med at politiet stoppet deg her i går, er de liten sjanse for at de er her igjen. Du har rett. Radioen begynner å pipe om noen som har streik. Lei av slikt småsnakk slår du av og setter på litt rocka musikk. Det er ikke akkurat som Mozart, som du pleier å høre på, men det holder litt mer takten til hastigheten du må holde. Hjulene viner i det du svinger og parkerer på din faste parkeringsplass. På hjørnet rekker du å kjøpe kaffen og dagens avis.

Takknemlig over den ekstra tiden siden du ikke ble stoppet av politiet i dag. Det blir de eneste fem minuttene ledige i dag. Du er travel. Har aldri tid til noen ting. Klokka er alltid stilt fem minutter for fort slik at du skal rekke alle møtene, tidspunktene og nyhetene på TV2. kaffekoppen kaster du halvfull og går selvsikker opp trappa. Alle skal tro du har fullstendig kontroll. Petter kommer mot deg.
”Fine støvler” Du smiler. Du visste de ville slå ann. Støvlene var på salg på byens dyreste butikk, men det vet ingen.
”Takk” Du setter høyre fot frem og litt på skjeve for at han skal få beundre dem.
”Men er det ikke litt varmt…. det er jo 25 grader ute?” Overrasket ser du ut av vinduet. Rødfargen brer seg da du oppdager at det er skyfri himmel Mislykket prøver du deg med:

”Det er in for tiden.. å kle seg mot værforholdene, og og…” Du stammer. Han humrer og rister på hodet og går ut ”Hvor skal du?” spør du

"Hjem” Du skjønner ingenting. Petter fortsetter og stemmen hans forandrer seg til ett ondt flir som blir hengende i den lange korrdoren . Du står som limt fast.

”Vi streiker i dag vet du, så hvorfor henge på jobb når du har fri?”